Hvordan kan du sikre deg drømmejobben?

Denne uken startet nest siste modul i faget digital markedsføring. I denne modulen står E-varehandel i fokus. Karl Philip Lund med over 15 års erfaring innen digital markedsføring er vår foreleser i E-varehandel og jeg ser frem til å få innsikt i Karl Philip sine erfaringer innenfor dette tema.

Siden situasjonen er som den er nå med Covid 19 som gir hele landet strenge restriksjoner har Høyskolen Kristiania gått gjennom store forandringer. Derfor har undervisningen måttet foregå gjennom digitale plattformer som blant annet Zoom. Vår første Zoom undervisning denne uken var på tirsdag der blant annet Julie Melby Foss, tidligere student i faget digital markedsføring, hadde en gjesteforelesning om personlig merkevarebygging. I dette innlegget skal jeg forklare dere hvordan personlig merkevarebygging skaper et stort konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet.

Vær aktiv på LinkedIn!
LinkedIn er forretningslivets Facebook. Det er her du har mulighet til å nå ut til bedrifter, få profesjonelle kontakter og forbindelser og bygge ditt nettverk.
Men hva kjennetegner egentlig en god LinkedIn profil? Hva får en LinkedIn profil til å skille seg ut? Markedsføringspodden som også var vår gjesteforeleser denne uken ga oss flere gode tips til hvordan du kan få din profil til å skille seg ut:

1. Coverbilde – ved å legge til coverbilde på din LinkedIn profil kan du «brande» hvem du er eller hva du jobber med. Da vil potensielle arbeidsgivere lettere se hvem du er og hva du gjør!

2. Profilbilde – her er det viktig å gi et profesjonelt førsteinntrykk av hvem du er. Et tydelig bilde av deg selv uten andre personer.

3. Headline – i tillegg til å skrive hvor du jobber bør du også skrive om det unike ved den jobben du gjør. Dette gjør at du lettere skiller deg ut. Husk! Headline er det LinkedIn bruker som søkemotor når bedrifter eller personer søker etter andre personer med en type kompetanse som de trenger.

4. Kontaktinformasjon – hold kontaktinformasjonen oppdatert til enhver tid slik at du er tilgjengelig!

5. Oppsummering – dette er et viktig felt å fylle ut da du vil komme høyere opp i søkemotoren til LinkedIn ved å ha denne informasjonen! Fortell kort om deg selv og hva du gjør / erfaringer. Her har du mulighet til å skryte litt av deg selv og hva du har fått til!

6. Arbeidserfaring – Som student er det vanskelig å oppfylle arbeidsgivernes krav da de ofte ønsker mye arbeidserfaring. MEN skriv det du har gjort, har du vært med i et skoleprosjekt? En organisasjon? Frivillig arbeid? Gjort noe som har vært med på å utvikle deg som person? Skriv det ned, all erfaring er gull verdt!

7. Utdanning – hold utdanningen din oppdatert på LinkedIn slik at potensielle arbeidsgivere vet hvor langt du har kommet i ditt studieløp. Hvilke fag og skole du går / har gått er også med på å vise hva slags kunnskap du har.

8. Interesser – Fyll ut dine interesser for å vise hvem nettopp du er! Dette kan hjelpe deg i komme i kontakt med andre med samme interesser som deg.

9. Ferdigheter – legg til topp 3 ferdigheter du er best på! Du kan legge til flere enn 3 stk men husk at det bare er de 3 øverste som vil synes på din profil, så velg de mest relevante for deg som skal synes

10. Anbefalinger – tidligere arbeidsgivere eller studievenner kan gi deg anbefalinger, dette er gull verdt! Husk også å gi anbefalinger tilbake.

Ønsker du å høre mer om hvordan du kan få en topp LinkedIn profil? Trykk her for å høre tips og triks fra gutta i markedsføringspodden!

Nå når du har LinkedIn profilen din på plass, hvordan kan jeg komme i kontakt med en potensiell arbeidsgiver tenker du kanskje?
Av 500 millioner brukere deler bare ca 3 millioner brukere innhold ukentlig, dette utgjør kun 6% av LinkedIn sine brukere, noe som tilsier at de resterende 94% (!!) ikke deler innhold. 45% av de som leser artikler på LinkedIn har lederstillinger – det er altså gode muligheter til å bli lagt merke til!

Men hva skal du publisere? Det er som sagt viktig å holde seg relevant innenfor det fagfeltet du ønsker å jobbe i. Del gjerne egne blogginnlegg der du skriver om relevante temaer. Du kan også dele relevante artikler, videoer, interessant fagnytt og andres poster.

Knytt kontakt og start dialog med interresante personer.
Lag deg en oversikt over de på LinkedIn som du ønsker å kontakte – her kan du for eksempel bruke et enkelt excel ark for å få god oversikt og struktur på nettverksbyggingen.
Send melding – det kan virke skummelt å sende en melding, men dette vil kun ha positiv effekt da du viser at du er interessert! Send en melding der du presenterer deg selv og kunnskapen din.

POST modellen – en strategi for sosiale medier

Overalt i dag kan vi se influencere dominere på forskjellige sosiale plattformer med ulike salgs annonser ukentlig, de klarer å nå ut til flere tusenvis av potensielle kunder med sitt innhold. Men hvordan skal bedrifter med annet innhold og andre målgrupper klare dette? Det finnes mange strategier en kan ta i bruk dersom man ønsker å bli god på publisering av innhold i sosiale medier, men la meg tipse dere om POST-modellen!

I dette innlegget skal jeg fortelle om POST-modellen som kan hjelpe din bedrift til å synliggjøre seg og nå ut til målgruppen sin.

POST står for; People, Objectives, Strategy og Technology. Denne modellen består altså av fire ulike steg som er grunnleggende for enhver bedrift som vil planlegge innholdstrategi på sosiale medier.

People – Mennesker

Dette handler først og fremst om hvem du skal nå ved bruk av de ulike sosiale mediene, altså selskapets målgruppe. Vit hvem du snakker til. Og snakk med dem og ikke til dem, selv om det er noe vanskeligere. Det er forskjell på sosial og asosial kommunikasjon. Noen tror at all kommunikasjon er sosial, hvilket det ikke er. 
Din bedrift må altså kommunisere med målgruppen der målgruppen befinner seg. Derfor er det viktig å vite hvilke sosiale medier deres publikum bruker, før de kan fortsette. Dette steget kan man si er en analyse der man fokuserer på hvilke plattformer målgruppen er mest aktive på.

Objectives – Mål

Hva er det du tenker å oppnå? De fleste bedrifter i dag har klare mål for hva de vil oppnå, her bestemmer bedriften seg for hva de ønsker å oppnå med sin kommunikasjon. Målene må kartlegges og de må være målbare og gjennomførbare. Et godt verktøy du kan ta i bruk for å forsikre deg om at målene bedriften har satt seg er målbare og gode er S.M.A.R.T metoden.

Strategy – Strategisk rammeverk

Hvordan vil du at forholdet med kundene dine skal endre seg? For å bygge en sterk relasjon med kunden er det viktig å produsere godt innhold. Et eksempel på en strategi kan være å skape en Word of Mouth effekt ut av innholdet du har produsert. For å gjøre dette må innholdet være godt og annerledes. Unngå å publiser samme innhold på flere kanaler, og optimaliser innhold til individuelle kanaler. Video passer bedre i noen kanaler, enn andre kanaler for eksempel.   

Technology – kanalvalg

Når du har funnet svar på stadiene over kan du endelig bestemme deg for hvilken mediekanal som passer for din målgruppe. Det er ingen gevinst for selskapet å velge en plattform der målgruppen din ikke er, og det er dessverre ekstremt mange bedrifter som starter i feil ende, og velger plattform først. Om det er en plattform der du allerede har samlet en stor målgruppe vil det være en fordel å fortsette å bruke denne, men hver for all del ikke redd for å ta i bruk nye kanaler. Bare husk å gå strategisk til verks. 

Min digitale hverdag

Denne bloggen ble opprettet i forbindelse med fordypningsemne digital markedsføring. Vår foreleser Arne Krokan utfordret oss til å opprette en faglig blogg som vi skulle bruke som et verktøy til å reflektere og fordype oss inn i temaer vi gikk gjennom i forelesningene. Bloggen har derfor vært en del av forelesningsplanen hvor blogginnleggene har hatt et spesifikt tema med deadline.

Bloggen
Blogging er noe jeg aldri har prøvd tidligere. Da vi ble utfordret til å opprette en blogg var jeg i utgangspunktet skeptisk da jeg forbinder blogg med useriøse rosabloggere, men jeg forsto raskt at dette er en super måte å bearbeide og gå i dybden av pensum på. Det å sette seg ned etter forelesning å reflektere over temaet vi har gått gjennom har gitt meg en forståelse av faget så langt på en annen måte. Kunnskapshull jeg vanligvis ville ventet med å tette til eksamensperioden nærmer seg blir jeg nå «tvunget» til lære med en gang. Blogging er garantert min go-to studieteknikk.

Sosiale medier
Det er ingen tvil om at sosiale medier er hverdagen til de aller fleste, inkludert meg selv. Sosiale medier får oss til å kommunisere på en enklere måte enn før. Det er på sosiale medier vi får med oss nyheter, følger hverandres hverdag, finner inspirasjon og lærer noe nytt. Selv er jeg mest aktiv på Messenger, Instagram og Snapchat – her holder jeg kontakten med familie og venner samtidig som jeg kan følge det jeg interesserer meg for. Alle mine kanaler på nett er med på å forme min digitale profil, det kan derfor være lurt å tenke gjennom hvordan man ønsker å fremstå.

Linkedin
Linkedin er i følge kapital.no norges største profesjonelle nettverk. Det er over 1,2 millioner nordmenn som har en profil på Linkedin og tallet vil bare vokse. Linkedin hjelper deg å skaffe et stort nettverk innenfor forskjellige bransjer. For å bli mer ettertraktet på Linkedin er det viktig at du legger en innsats i å lage en god profil, fyll ut mest mulig om deg selv og hva du har gjort og lik og følg det som er relevant for deg. Da jeg opprettet denne bloggen publiserte jeg mitt første innlegg fra bloggen på Linkedin og det er utrolig å se hvor mange man når ut til via denne kanalen. Min post ble likt og delt samt sett av over 2 100 mennesker.

Jobb
Til daglig jobber jeg som markedsmedarbeider i Adecco og bruker min arbeidshverdag til å holde meg oppdatert på trender, lage SoMe kampanjer samt å bygge en chatbot for å få opp brukervennligheten til bedriften. Det er utrolig spennende å se hvor mye sosiale medier er med på å påvirke bedriftens mål. Det er spennende å få jobbe tett på kunder og medarbeidere slik at jeg selv får se i praksis hvilke markedstiltak i sosiale medier som fungerer og hva som ikke fungerer.

Hvilke digitale plattformer benytter du deg av?

Trenger du hjelp? Spør naboen!

Det kommer stadig nye digitale plattformer som har til hensikt å forenkle hverdagen til oss forbrukere – men hva er en digital plattform egentlig? En digital plattformtjeneste er en forretningsmodell som skaper verdier gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom forbruker og leverandør. I dagens samfunn er de mest vellykkete selskapene digitale plattformer, som for eksempel Vipps, Finn eller Uber. For at en plattformtjeneste skal overleve må det for det første være et potensielt marked, og plattformen må bygge et nettverk for brukere og tilbydere som vil tilfredsstille etterspørselen. En plattform kan være alt fra tjenester som Uber og Airbnb, produkter som Amazon eller til bruk som sosiale nettverk som Facebook og Instagram.

Nabohjelp er en digital plattform som er lastet ned av over 100 000 mennesker og er opprinnelig en app utviklet av OBOS. Dette er en app som skal gjøre det enkelt for deg å be om hjelp fra naboer og andre i din umiddelbare nærhet, men også kunne tilby hjelp og dele ting som skjer i nabolaget. I Nabohjelp-appen kan du spørre om hjelp til alt, for eksempel passing av hund eller låne en drill så du endelig får hengt opp den hylla. Appen er helt gratis og du trenger ikke være OBOS medlem for å registrere deg. Dette er ikke bare enkelt, men også miljøvennlig. Ved å benytte seg av nabohjelp slipper du å kjøpe drill som du kanskje bare bruker en gang i året, du sparer altså penger på å bruke appen.



Hvordan fungerer nabohjelp?
Appen fungerer slik at du logger deg inn med navn og adresse. Herfra kan du enten «spørre naboen», «tilby naboen», «gi bort, selge» eller skrive en «nabomelding». Ønsker du for eksempel hjelp til noe trykker du på kategorien «spør naboen» her kan du igjen velge kategori om hva du ønsker å spørre om, som for eksempel montering, data og mobil eller hus og hage. Så er det bare å vente på svar fra en god «nabo». Altså en veldig enkel og oversiktlig app.


Hva gjør nabohjelp for å senke forbrukernes transaksjonskostnader? Transaksjonskostnader kan deles inn i 4 ledd (Arne Krokan 2013)

  • Evalueringskostnader – når et kjøp er gjennomført og du har mottatt varen, om varen var som forventet? Appen baserer seg tillit mellom en eventuell selger og kjøper. Den er ikke i utgangspunktet designet for å tilrettelegge for salg innad i appen. Derfor har man ingen mulighet for å gjennomføre en sikker betaling, slik man ser i mange andre digitale plattformer.
  • Søkekostnader – handler om å finne frem til det mest aktuelle alternativet. Nabohjelp lar deg enkelt filtrere «annonser» i appen slik at du kan bestemme hva du vil se, for eksempel kan du velge å se hva som selges i ditt nabolag. Du kan også enkelt finne frem til arrangementer nær deg og steder du kan besøke som kino, sykehjem osv. Dersom du skal spørre naboen om hjelp vil det mest aktuelle alternativet oppsøke deg.
  • Tvangskostnader – hvis kjøper og selger er uenige. Hvordan får man da pengene eller tingen igjen? Nabohjelp er en app som er basert på kognitiv og affektiv tillit fra forbruker til forbruker. Du må ha tillit til plattformen og tjenesteyteren som for eksempel mannen som passer hunden din eller kvinnen litt lengre ned i gaten som selger babyklær. Nabohjelp har kontaktinformasjon dersom man skulle lure på noe eller har en klage.
  • Forhandlingskostnader – det å komme frem til en avtalt pris og levering. Igjen er denne plattformen styrt av tillit. Det vil likevel oppleves noe tryggere å ha tillit til naboen i ditt nærområde. Du kan i tillegg se hvor personen bor og ved navn som også «booster» tilliten til forbruker.

Jo flere naboer jo bedre effekt!
Flere brukere av nabohjelp vil forsterke og skape mer verdi for eksisterende brukere av appen, nettopp fordi flere brukere betyr flere muligheter for alle som benytter seg av nabohjelp! For eksempel registrerer en rørlegger seg i nabohjelp appen i ditt nærområde, han sett på som en rørleggertjeneste vil da skape større verdi for eksisterende brukere noe som igjen fører til at nabohjelp som en plattform blir mer verdt for forbrukerne. Dette kalles nettverkseksternaliteter også kalt nettverkseffekten.

Har du selv tatt i bruk nabohjelp? Hvis ja, i hvilken anledning ?