Hva og hvorfor Performance marketing

Da var semesteret i Digital Markedsføring ved veis ende og jeg vil i den anledning takke for et fantastisk semester og gode forelesere som, til tross for koronautbruddet har stått på og gitt oss de verktøyene og den kunnskapen vi trenger for å komme oss gjennom.

Dette innlegget skal jeg skrive litt om hva Perfomance Marketing er og hvorfor dette kan være en god måte drive markedsføring på.

Hva er Performance marketing?

Perfomance Marketing er enkelt forklart en arbeidsmetode som er basert på målbar markedsføring der resultatene styrer aktiviteten. Det er altså en måte å markedsføre på som vil gå på tvers av det vanlige skillet mellom medier, kanaler, formater og prismodeller.

https://www.affilired.com/en/blog/tag/performance-marketing-dictionary/

Fire egenskaper
Det er spesielt 4 egenskaper som definerer Performance marketing.

1. Detaljert målretting og segmentering – Performance marketing setter fokus på hver enkelt kunde i sin markedsføring. Det er altså det motsatte av massekommunikasjon. Performance marketing baserer seg ofte på kampanjer som er splittet opp i mindre segmenter. Som for eksempel i en Facebook ads kampanje kan man ha ulike målgruppesegmenter som kvinner vs menn eller basere markedsføringen som et spesifikt geografisk område.

2. Presis måling av konkrete resultater – det er viktig å ha tilgang på god data når du driver med Performance marketing. Ved å utnytte dataen du får inn kan du øke effekten av markedskampanjene du legger ut. Dataen du får inn må derfor inneholde klare tall på som for eksempel størrelse på publikum, klikk, salg, resisteringer. Slike data er selvfølgelig avhengig av at markedsinnholdet du publiserer gir mulighet for respons i form for en målbar handling. En handling kan da for eksempel være en nedlastning, et klikk, en registrering eller kjøp. De vanligste målingene innenfor Performance marketing er CPM (Cost-per-mille/kost per tusen) CPC (Cost-per-click/kost per klikk) CPL (cost-per-Lead / kost per lead) og CPA (Cost-per-action/kost per handling)  

3. Kontinuerlig testing og optimalisering – dette vil si å gjøre forbedringer hele tiden for å alltid oppnå bedre resultater. Dette betyr at det meste av arbeidet rundt en kampanje er etter kampanjen er startet. Først da kan du teste og analysere og tilpasse videre.

4. Fleksibel budsjettering – med Performance marketing bestemmes budsjettet av resultater og ikke faste budsjettrammer. Du betaler basert på hva kampanjen har oppnådd. Det vil si at hvis kampanjen ikke har gjort det bra, vil det sannsynligvis ikke koste deg så mye. Dette er også noe av grunnen til at vi hele tiden «optimaliserer» kampanjen.

Men hvorfor benytte seg av Performance marketing?

Performance marketing er som en del av den digitale markedsstrategien. Den skiller seg fra det tradisjonelle tankesettet innenfor markedsføring der du har ett fastsatt markedsbudsjett, planlegger en kampanje og krysser fingrene for at man får mest mulig igjen for det man har satt inn. Men for at du skal lykkes med Perfomance marketing er det avgjørende med høy arbeidsinnsats, være nysgjerrig på analyser og kunne forstå de samt og reagere raskt dersom det skjer endringer.

I dagens samfunn hvor stadig nye teknologiske innovasjoner og plattformer overgår den andre er det viktig at markedsførere er på ballen konstant. Det som fungerte for ett år siden fungerer nødvendigvis ikke i dag. Vi ser at det blir mer og mer populært å benytte seg av denne type markedsføringsstrategi på grunn av den konstante endringen i markedet. Som bedrift er det flere byråer som tilbyr hjelp med Performance marketing, blant annet Solid Media og Sempro. Sistnevnte har blant annet vunnet priser for beste Sosiale Medie byr. Dersom du er en bedrift med lite kunnskap innenfor markedsføringsstrategier og tallanalyse kan det lønne seg å ta kontakt med noen som kan guide dere på veien.

Hva er Growth Hacking?

Har du noen gang tenkt på hvordan bedrifter som Netflix, Airbnb, Instagram og Facebook har vokst så fort? Hvordan kom de seg til der de er nå? Disse mediene blir brukt av flere tusen mennesker over hele verden. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg konseptet bak Growth Hacking eller som det heter på norsk vekstmarkedsføring som i hovedsak er fokusert på strategier som gir bedrifter vekst.

Growth Hacking er et relativt nytt felt innenfor markedsføring, der fokus på vekst står i sentrum. Her gjelder det å tenke utenfor den tradisjonelle markedsføringsboksen og bruke nye metoder. Dette gjør du ved å fokusere på mulighetene i hele kundereisen, og ikke bare på å drive kunden inn til produktet eller tjenesten. Ved hjelp av Growth Hacking kan du finne nye måter å vokse eller hindre kundefrafall, for ingen bedrifter ønsker å falle nedover.

Med Growth Hacking står kreativitet i første rekke, det handler om å måle og teste for å skape oppmerksomhet rundt produktet eller tjenesten du skal selge. Målet med dette er å få budskapet spredt viralt gjennom sosiale medier. Fordi det allerede finnes gode algoritmer på for eksempel Facebook kan man lett teste og tilpasse produktet slik at vi når akkurat den målgruppen vi ønsker å nå. Det er ikke selve markedsføring som skal føre til at bedriften vokser, men det produktet eller den tjenesten bedriften selger.

Teste – Tilpass – Gjenta
Er produktet ditt noe kunden vil ha? Først når du har et produkt markedet vil ha, kan du gå videre. Hvis du er i tvil kan du teste det ut, test – tilpass – gjenta. Når du har funnet et produkt eller en tjeneste markedet vil ha må du finne målgruppen, det er viktig å snevre inn målgruppen så budskapet kommer frem til de som ønsker produktet, her igjen skal du teste – tilpasse – gjenta. Growth Hacking satser på viral spredning, og det kommer ikke av seg selv. Innholdet må være må være så godt at det er verdt å dele det, samtidig som det må være enkelt for kunder å dele produktet/tjenesten.

Mange vil tenke at det er bedre å fokusere på å lage ferdig det perfektet produktet for så og begynne med markedsføring og lansering. Dette stemmer nødvendigvis ikke. Ved å teste og forbedre et produkt underveis lønner seg da potensielle kjøpere kan komme med tilbakemeldinger om hva som funker og ikke – det er jo tross alt kundene som bestemmer hva som er det beste produktet.

Growth Hacking er fremtidens markedsføring og jeg tror vi vil se det mer og mer i det norske markedet fremover.

Se gjerne videoen under der Niel Patel forklarer på en enkel måte hva Growth Hacking er

Kilder:
https://grunderbloggen.e24.no/2015/01/28/legg-ned-markedsavdelingen-na-er-det-growth-hacking-som-gjelder/index.html

http://www.kiaer.no/growth-hacking-fremtidens-markedsforing/

Hvordan lærer du best?

Vi ble utfordret av vår foreleser Karl Philip til å lage en videoblogg om hvordan vi studentene i fordypningsfaget digital markedsføring lærer best. Dette er ganske utenfor min komfortsone, men jeg tok utfordringen. Videoen er spilt inn sammen med Leane Louise.

Kommenter gjerne dine beste tips av hvordan du lærer best.

OKR – et verktøy for å oppnå dine mål!

OKR, som står for «Objective, Key Results», er et målingsverktøy som er lite brukt blant bedrifter i Norge. Derimot er det flere suksessfulle internasjonale selskaper som for eksempel Netflix, LinkedIn, Facebook og Samsung som benytter seg av OKR for å nå sine mål. I dette innlegget skal jeg fortelle deg det du trenger å vite om OKR, og hvordan du kan benytte dette verktøyet for å nå dine målsettinger.

Hva er OKR?
OKR er i bunn og grunn et styringsverktøy som hjelper bedrifter til å nå høye og spesifikke mål. Som sagt står OKR for «Objective, Key Results», der Objective er retningen, altså hva du ønsker å oppnå, mens Key Results er hvordan du ønsker å komme deg dit. Helt enkelt kan du si at OKR svarer på to grunnleggende spørsmål enhver bedrift må ha klart for seg for å skape suksess. Ved å svare på disse to grunnleggende spørsmålene hvert kvartal tvinger du bedriften til å tenke på hva som er det viktigste å fokusere på.

Hva er et godt Objective?
Et godt Objective er en kort og konsis setning som inspirerer teamet eller bedriften til å oppnå det de ønsker. Objective må altså være inspirerende nok til at du ønsker å jobbe med det hver dag og ikke gi deg. Det er også viktig å tenke på hva som inspirerer og motiverer bedriften til å jobbe seg mot dette målet? For en sjef er kanskje økning av salg på X% motiverende nok, men for resten av bedriften er kanskje ikke dette like drivende. Lag objectives som gir mening for hele bedriften!

I tillegg til at et objective skal inspirere bør det også være tidsbestemt. Det skal altså være mulig å gjennomføre dette innen en gitt tid. Eksempler på gode objectives kan være:

  • Dominere bransjen
  • Levere 1 konkret suksesshistorie

Organisasjoner som er vandt til å sette høye mål og jobbe hardt for å oppnå disse målene skaper suksesshistorier!

Hvorfor bruke OKR?
Dette er et verktøy som enkelt holder styr på din bedrift og hva dere ønsker å fokusere på. De viktigste ambisjonene til bedriften blir mer synlige, i tillegg får alle i bedriften vite hva som faktisk er viktig. I følge Harvard Business Review er 95% av alle i en bedrift usikre på hva som er bedriftens strategi. Ved å bruke OKR er du alltid oppdatert på hvordan dere ligger an i forhold til målene som er satt og alle i bedriften vet hva som foregår. Ved å inkludere hele bedriften vil også føre til mer motivasjon blant de ansatte.

Hvordan komme i gang med OKR?
For å få fullt utbytte av OKR er det lurt å begynne med et lite team, som for eksempel en ledergruppe eller en avdeling. Når teamet er satt kan det være lurt at alle setter seg inn i hva OKR er – send ut nyttig informasjon om OKR som for eksempel INEVO artikkel om OKR eller denne TED videoen om ORK. Snakk med teamet om OKR og trigg nysgjerrigheten til de involverte personene. Ha workshop så hele teamet for et eierskap! Planlegg hvordan dere skal rapportere ukentlig og hva møter gjennom hele OKR perioden og et evalueringsmøte til slutt som sier noe om hvordan dere syns det har gått.

Photo by You X Ventures on Unsplash

En fullstendig liste over bedrifter som benytter seg av OKR finner du her

Hvordan kan du sikre deg drømmejobben?

Denne uken startet nest siste modul i faget digital markedsføring. I denne modulen står E-varehandel i fokus. Karl Philip Lund med over 15 års erfaring innen digital markedsføring er vår foreleser i E-varehandel og jeg ser frem til å få innsikt i Karl Philip sine erfaringer innenfor dette tema.

Siden situasjonen er som den er nå med Covid 19 som gir hele landet strenge restriksjoner har Høyskolen Kristiania gått gjennom store forandringer. Derfor har undervisningen måttet foregå gjennom digitale plattformer som blant annet Zoom. Vår første Zoom undervisning denne uken var på tirsdag der blant annet Julie Melby Foss, tidligere student i faget digital markedsføring, hadde en gjesteforelesning om personlig merkevarebygging. I dette innlegget skal jeg forklare dere hvordan personlig merkevarebygging skaper et stort konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet.

Vær aktiv på LinkedIn!
LinkedIn er forretningslivets Facebook. Det er her du har mulighet til å nå ut til bedrifter, få profesjonelle kontakter og forbindelser og bygge ditt nettverk.
Men hva kjennetegner egentlig en god LinkedIn profil? Hva får en LinkedIn profil til å skille seg ut? Markedsføringspodden som også var vår gjesteforeleser denne uken ga oss flere gode tips til hvordan du kan få din profil til å skille seg ut:

1. Coverbilde – ved å legge til coverbilde på din LinkedIn profil kan du «brande» hvem du er eller hva du jobber med. Da vil potensielle arbeidsgivere lettere se hvem du er og hva du gjør!

2. Profilbilde – her er det viktig å gi et profesjonelt førsteinntrykk av hvem du er. Et tydelig bilde av deg selv uten andre personer.

3. Headline – i tillegg til å skrive hvor du jobber bør du også skrive om det unike ved den jobben du gjør. Dette gjør at du lettere skiller deg ut. Husk! Headline er det LinkedIn bruker som søkemotor når bedrifter eller personer søker etter andre personer med en type kompetanse som de trenger.

4. Kontaktinformasjon – hold kontaktinformasjonen oppdatert til enhver tid slik at du er tilgjengelig!

5. Oppsummering – dette er et viktig felt å fylle ut da du vil komme høyere opp i søkemotoren til LinkedIn ved å ha denne informasjonen! Fortell kort om deg selv og hva du gjør / erfaringer. Her har du mulighet til å skryte litt av deg selv og hva du har fått til!

6. Arbeidserfaring – Som student er det vanskelig å oppfylle arbeidsgivernes krav da de ofte ønsker mye arbeidserfaring. MEN skriv det du har gjort, har du vært med i et skoleprosjekt? En organisasjon? Frivillig arbeid? Gjort noe som har vært med på å utvikle deg som person? Skriv det ned, all erfaring er gull verdt!

7. Utdanning – hold utdanningen din oppdatert på LinkedIn slik at potensielle arbeidsgivere vet hvor langt du har kommet i ditt studieløp. Hvilke fag og skole du går / har gått er også med på å vise hva slags kunnskap du har.

8. Interesser – Fyll ut dine interesser for å vise hvem nettopp du er! Dette kan hjelpe deg i komme i kontakt med andre med samme interesser som deg.

9. Ferdigheter – legg til topp 3 ferdigheter du er best på! Du kan legge til flere enn 3 stk men husk at det bare er de 3 øverste som vil synes på din profil, så velg de mest relevante for deg som skal synes

10. Anbefalinger – tidligere arbeidsgivere eller studievenner kan gi deg anbefalinger, dette er gull verdt! Husk også å gi anbefalinger tilbake.

Ønsker du å høre mer om hvordan du kan få en topp LinkedIn profil? Trykk her for å høre tips og triks fra gutta i markedsføringspodden!

Nå når du har LinkedIn profilen din på plass, hvordan kan jeg komme i kontakt med en potensiell arbeidsgiver tenker du kanskje?
Av 500 millioner brukere deler bare ca 3 millioner brukere innhold ukentlig, dette utgjør kun 6% av LinkedIn sine brukere, noe som tilsier at de resterende 94% (!!) ikke deler innhold. 45% av de som leser artikler på LinkedIn har lederstillinger – det er altså gode muligheter til å bli lagt merke til!

Men hva skal du publisere? Det er som sagt viktig å holde seg relevant innenfor det fagfeltet du ønsker å jobbe i. Del gjerne egne blogginnlegg der du skriver om relevante temaer. Du kan også dele relevante artikler, videoer, interessant fagnytt og andres poster.

Knytt kontakt og start dialog med interresante personer.
Lag deg en oversikt over de på LinkedIn som du ønsker å kontakte – her kan du for eksempel bruke et enkelt excel ark for å få god oversikt og struktur på nettverksbyggingen.
Send melding – det kan virke skummelt å sende en melding, men dette vil kun ha positiv effekt da du viser at du er interessert! Send en melding der du presenterer deg selv og kunnskapen din.

POST modellen – en strategi for sosiale medier

Overalt i dag kan vi se influencere dominere på forskjellige sosiale plattformer med ulike salgs annonser ukentlig, de klarer å nå ut til flere tusenvis av potensielle kunder med sitt innhold. Men hvordan skal bedrifter med annet innhold og andre målgrupper klare dette? Det finnes mange strategier en kan ta i bruk dersom man ønsker å bli god på publisering av innhold i sosiale medier, men la meg tipse dere om POST-modellen!

I dette innlegget skal jeg fortelle om POST-modellen som kan hjelpe din bedrift til å synliggjøre seg og nå ut til målgruppen sin.

POST står for; People, Objectives, Strategy og Technology. Denne modellen består altså av fire ulike steg som er grunnleggende for enhver bedrift som vil planlegge innholdstrategi på sosiale medier.

People – Mennesker

Dette handler først og fremst om hvem du skal nå ved bruk av de ulike sosiale mediene, altså selskapets målgruppe. Vit hvem du snakker til. Og snakk med dem og ikke til dem, selv om det er noe vanskeligere. Det er forskjell på sosial og asosial kommunikasjon. Noen tror at all kommunikasjon er sosial, hvilket det ikke er. 
Din bedrift må altså kommunisere med målgruppen der målgruppen befinner seg. Derfor er det viktig å vite hvilke sosiale medier deres publikum bruker, før de kan fortsette. Dette steget kan man si er en analyse der man fokuserer på hvilke plattformer målgruppen er mest aktive på.

Objectives – Mål

Hva er det du tenker å oppnå? De fleste bedrifter i dag har klare mål for hva de vil oppnå, her bestemmer bedriften seg for hva de ønsker å oppnå med sin kommunikasjon. Målene må kartlegges og de må være målbare og gjennomførbare. Et godt verktøy du kan ta i bruk for å forsikre deg om at målene bedriften har satt seg er målbare og gode er S.M.A.R.T metoden.

Strategy – Strategisk rammeverk

Hvordan vil du at forholdet med kundene dine skal endre seg? For å bygge en sterk relasjon med kunden er det viktig å produsere godt innhold. Et eksempel på en strategi kan være å skape en Word of Mouth effekt ut av innholdet du har produsert. For å gjøre dette må innholdet være godt og annerledes. Unngå å publiser samme innhold på flere kanaler, og optimaliser innhold til individuelle kanaler. Video passer bedre i noen kanaler, enn andre kanaler for eksempel.   

Technology – kanalvalg

Når du har funnet svar på stadiene over kan du endelig bestemme deg for hvilken mediekanal som passer for din målgruppe. Det er ingen gevinst for selskapet å velge en plattform der målgruppen din ikke er, og det er dessverre ekstremt mange bedrifter som starter i feil ende, og velger plattform først. Om det er en plattform der du allerede har samlet en stor målgruppe vil det være en fordel å fortsette å bruke denne, men hver for all del ikke redd for å ta i bruk nye kanaler. Bare husk å gå strategisk til verks. 

H&M og FNs bærekraftsmål

I den andre modulen av av digital markedsføring står bærekraft i fokus. Vi har derfor fått i oppgave av vår foreleser Cecilie Staude å utvikle en faglig kommunikasjonsplan for en valgfri bedrift.

Jeg har sammen med min medstudent Leane valgt ut bedriften Hennes & Mauritz som er en organisasjon vi ønsker å se nærmere på, ikke bare på hva de har fått til og hvilke av FNs bærekraftsmål de prøver å etterfølge per dags dato, men også se på hva H&M kan forbedre, nye kommunikasjonstiltak og kampanjer som kan bedre H&M sitt rykte som en mer bærekraftig bedrift.

FNs bærekraftsmål blir definert i følge FN.no som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

H&M har lenge blitt sett på som en av «verstingene» innenfor klesproduksjon og rykte til H&M ble ikke akkurat bedre da influenceren Anniken Englund Jørgensen i samarbeid med Aftensposten lagde dokumentarserien «Sweatshop» der de besøker en av H&M’s mange fabrikker og blir utsatt for skarp kritikk på blant annet FN’s bærekraftsmål nummer 3 – God helse og nummer 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Men hva gjør H&M for stoppe klimaendringene? Og hvilke bærekraftsmål er aktuelle for en slik bedrift? tross mye kritikk har H&M gjort noe for å senke klimaendringene, de har blant annet tatt for seg ulike bærekraftige tiltak som for eksempel undermerket Conscious Collection og tiltaket Garment collecting.

Det er mange av FN’s bærekraftsmål som H&M kan sette fokus på, men vi har valgt oss ut to bærekraftsmål vi har valgt å legge vekt på bærekraftsmålene 12 og 13 som er rettet mot en mer bærekraftig produksjon som kan bidra til klimaendringene. Vi mener dette temaet er høyst aktuelt å se nærmere på da klesbransjen i dag er den bransjen som slipper ut mest CO2 og det kan være spennende og interessant å se nærmere på hva slags tiltak som kan tas i bruk for å forbedre dette.

Er kunstig intelligens noe å frykte?

Denne uken startet de første forelesningene i valgfaget digital markedsføring, hvor vi skal fordype oss i 4 ulike temaer: digital økonomi og forretningsmodeller, E-varehandel, sosial kommunikasjon og digital markedsføring. Etter første forelesning med Arne Krokan lærte vi hvordan teknologien har forandret seg gjennom de siste 20 årene. Vi lærte hvordan ny teknologi skaper nye tjenester, varer og virksomheter som binder verden sammen på en helt annen måte enn tidligere. Dette er et tema som er utrolig spennende og høyst aktuelt i den verden vi lever i i dag.

Arne Krokan gikk gjennom flere eksempler på ny teknologi som har kommet og vil komme i fremtiden. Blant annet kunstig intelligens som stadig flere bransjer benytter seg av.

Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens er teknologier som lar maskiner utvide menneskelige evner, som for eksempel å ta beslutninger for deg, selvkjørende biler, ansiktsgjenkjennelse, digitale assistenter som Siri og Alexa og nettshopping der maskinen anbefaler produkter basert på hva akkurat du liker. Det må også nevnes at det finnes flere typer av kunstig intelligens, som for eksempel skille mellom regelbaserte modeller og datadrevne modeller. Regelbaserte modeller er som oftest programmert med et sett med regler før modellen tas i bruk. Datadrevne modeller lærer maskinen gjennom erfaringer, det vil si at maskinen ikke kan noe i starten, men er i stand til å lære over tid.

Hvorfor frykter flere mennesker kunstig intelligens?
Utviklingen av kunstig intelligens har økt og kommer bare til å fortsette og øke fremover. Flere Science Fiction-filmer har basert seg på katastrofer der roboter blir smartere enn mennesker og tar over verden og hersker over menneskeheten, sannsynligheten for dette per dags dato er svært liten, men en mer nærliggende situasjon som kan virke skremmende er at kunstig intelligens vil ta over flere jobber som i dag er gjort av mennesker. Eksempler på dette er selvkjørende biler tar over for taxivirksomheten, eller at vi ikke lenger har behov for butikkansatte da kunstig intelligens tar over ved hjelp av selvbetjente kasser og ansiktsgjenkjenning – eksempel på dette er videoen nederst i dette innlegget. I tillegg har mennesker ofte vanskeligere for å akseptere en bilkrasj som har skjedd av en selvkjørende bil enn en faktisk person, vi stoler ikke nok på teknologien – ennå.

Det er mange etiske spørsmål man kan stille rundt kunstig intelligens. Hvem skal stå ansvarlig dersom kunstig intelligens skader et menneske? Hva skjer med de som mister jobben når kunstig intelligens tar over? Hvordan kan man være trygg på at informasjon om meg ikke blir misbrukt? Etikk rundt kunstig intelligens er en viktig del av utviklingen og det blir derfor også forsket mye på. Så er kunstig intelligens noe å frykte? Både ja og nei. Ja fordi allmennheten ikke har nok kunnskap om kunstig intelligens ennå som skaper frykt, her er det viktig at myndighetene legger til rette for minst mulig skade for oss mennesker. Nei fordi kunstig intelligens kan bidra til å hjelpe oss mennesker på mange ulike områder og gjøre flere hverdagslige situasjoner enklere. Jeg tenker det er viktig å ha en sunn forståelse av hva som kan være skadelig og hva som faktisk er til nytte og finne den balansen.

Kilder:

Deloitte. Sist oppdatert: 2019. «Tre ting du må vite om kunstig intelligens» Hentet 11.01.20:
https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/tre-ting-vite-kunstig-intelligens-ai.html

Noroff. Sist oppdatert: 26.06.2018. «5 eksempler på kunstig intelligens du møter i hverdagen». Hentet 11.01.20:
https://blogg.noroff.no/aktuelt/data-tech/5-eksempler-pa-kunstig-intelligens-du-moter-i-hverdagen/

Det Store Norske Leksikon. Sist oppdatert: 08.01.2020 «Kunstig intelligens». Hentet 11.01.20:
https://snl.no/kunstig_intelligens