POST modellen – en strategi for sosiale medier

Overalt i dag kan vi se influencere dominere på forskjellige sosiale plattformer med ulike salgs annonser ukentlig, de klarer å nå ut til flere tusenvis av potensielle kunder med sitt innhold. Men hvordan skal bedrifter med annet innhold og andre målgrupper klare dette? Det finnes mange strategier en kan ta i bruk dersom man ønsker å bli god på publisering av innhold i sosiale medier, men la meg tipse dere om POST-modellen!

I dette innlegget skal jeg fortelle om POST-modellen som kan hjelpe din bedrift til å synliggjøre seg og nå ut til målgruppen sin.

POST står for; People, Objectives, Strategy og Technology. Denne modellen består altså av fire ulike steg som er grunnleggende for enhver bedrift som vil planlegge innholdstrategi på sosiale medier.

People – Mennesker

Dette handler først og fremst om hvem du skal nå ved bruk av de ulike sosiale mediene, altså selskapets målgruppe. Vit hvem du snakker til. Og snakk med dem og ikke til dem, selv om det er noe vanskeligere. Det er forskjell på sosial og asosial kommunikasjon. Noen tror at all kommunikasjon er sosial, hvilket det ikke er. 
Din bedrift må altså kommunisere med målgruppen der målgruppen befinner seg. Derfor er det viktig å vite hvilke sosiale medier deres publikum bruker, før de kan fortsette. Dette steget kan man si er en analyse der man fokuserer på hvilke plattformer målgruppen er mest aktive på.

Objectives – Mål

Hva er det du tenker å oppnå? De fleste bedrifter i dag har klare mål for hva de vil oppnå, her bestemmer bedriften seg for hva de ønsker å oppnå med sin kommunikasjon. Målene må kartlegges og de må være målbare og gjennomførbare. Et godt verktøy du kan ta i bruk for å forsikre deg om at målene bedriften har satt seg er målbare og gode er S.M.A.R.T metoden.

Strategy – Strategisk rammeverk

Hvordan vil du at forholdet med kundene dine skal endre seg? For å bygge en sterk relasjon med kunden er det viktig å produsere godt innhold. Et eksempel på en strategi kan være å skape en Word of Mouth effekt ut av innholdet du har produsert. For å gjøre dette må innholdet være godt og annerledes. Unngå å publiser samme innhold på flere kanaler, og optimaliser innhold til individuelle kanaler. Video passer bedre i noen kanaler, enn andre kanaler for eksempel.   

Technology – kanalvalg

Når du har funnet svar på stadiene over kan du endelig bestemme deg for hvilken mediekanal som passer for din målgruppe. Det er ingen gevinst for selskapet å velge en plattform der målgruppen din ikke er, og det er dessverre ekstremt mange bedrifter som starter i feil ende, og velger plattform først. Om det er en plattform der du allerede har samlet en stor målgruppe vil det være en fordel å fortsette å bruke denne, men hver for all del ikke redd for å ta i bruk nye kanaler. Bare husk å gå strategisk til verks. 

H&M og FNs bærekraftsmål

I den andre modulen av av digital markedsføring står bærekraft i fokus. Vi har derfor fått i oppgave av vår foreleser Cecilie Staude å utvikle en faglig kommunikasjonsplan for en valgfri bedrift.

Jeg har sammen med min medstudent Leane valgt ut bedriften Hennes & Mauritz som er en organisasjon vi ønsker å se nærmere på, ikke bare på hva de har fått til og hvilke av FNs bærekraftsmål de prøver å etterfølge per dags dato, men også se på hva H&M kan forbedre, nye kommunikasjonstiltak og kampanjer som kan bedre H&M sitt rykte som en mer bærekraftig bedrift.

FNs bærekraftsmål blir definert i følge FN.no som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

H&M har lenge blitt sett på som en av «verstingene» innenfor klesproduksjon og rykte til H&M ble ikke akkurat bedre da influenceren Anniken Englund Jørgensen i samarbeid med Aftensposten lagde dokumentarserien «Sweatshop» der de besøker en av H&M’s mange fabrikker og blir utsatt for skarp kritikk på blant annet FN’s bærekraftsmål nummer 3 – God helse og nummer 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Men hva gjør H&M for stoppe klimaendringene? Og hvilke bærekraftsmål er aktuelle for en slik bedrift? tross mye kritikk har H&M gjort noe for å senke klimaendringene, de har blant annet tatt for seg ulike bærekraftige tiltak som for eksempel undermerket Conscious Collection og tiltaket Garment collecting.

Det er mange av FN’s bærekraftsmål som H&M kan sette fokus på, men vi har valgt oss ut to bærekraftsmål vi har valgt å legge vekt på bærekraftsmålene 12 og 13 som er rettet mot en mer bærekraftig produksjon som kan bidra til klimaendringene. Vi mener dette temaet er høyst aktuelt å se nærmere på da klesbransjen i dag er den bransjen som slipper ut mest CO2 og det kan være spennende og interessant å se nærmere på hva slags tiltak som kan tas i bruk for å forbedre dette.

Refleksjon

Den første eksamensoppgaven for dette semestret er levert og med dette blogginnlegget markeres slutten for modulen Digital økonomi og forretningsmodeller.

Det jeg har lært i kurset til Arne Krokan om digital økonomi er hvordan teknologien har endret samfunnet vi lever i. Vi har gått fra å ha et industrisamfunn til å få et digitalt nettsamfunn. Det har vært utrolig spennende og innholdsrik å få kunnskap om hva som skjer når et produkt blir digitalt og hva dette skifte innebærer. Vi har vært innom mange spennende temaer som virkelig har fått meg til å tenke hvordan verden kommer til å bli i fremtiden. Blant annet hva transaksjonskostnader er og hvordan dette henger sammen når man skal lage en god forretningsmodell.
Filterbobler og algoritmer har lært meg hvordan man må stille seg kritisk til det vi leser på nette da vi kun vil få opp det algoritmene tror vi vil like, det er viktig å se begge sider av en sak. Mitt favorittema var Blockchain teknologien, det var interessant å få en dypere forståelse av teknologien bak Bitcoin og hvordan denne teknologien kan brukes til andre ting som for eksempel innen helsesektoren der Blockchains kan brukes til å sikre helsejournaler. Jeg har lært å se sammenhengen mellom samspillet teknologi, samfunn og organisasjon og at det er viktig at alle 3 delene blir godt ivaretatt. Jeg forstår nå hvordan digitale tjenester kan brukes for å utvikle forretningsmodeller, nye plattformer og organisasjoner.

I hver forelesning har Arne Krokan tatt opp tidsaktuelle temaer hvor vi får mulighet til å diskutere med hverandre. Arne Krokan forklarer temaene på en enkel måte så det er lett å henge med i forelesningene. Dette kurset vil jeg definitivt ta med meg videre i praksis når jeg starter min karriere.

Min digitale hverdag

Denne bloggen ble opprettet i forbindelse med fordypningsemne digital markedsføring. Vår foreleser Arne Krokan utfordret oss til å opprette en faglig blogg som vi skulle bruke som et verktøy til å reflektere og fordype oss inn i temaer vi gikk gjennom i forelesningene. Bloggen har derfor vært en del av forelesningsplanen hvor blogginnleggene har hatt et spesifikt tema med deadline.

Bloggen
Blogging er noe jeg aldri har prøvd tidligere. Da vi ble utfordret til å opprette en blogg var jeg i utgangspunktet skeptisk da jeg forbinder blogg med useriøse rosabloggere, men jeg forsto raskt at dette er en super måte å bearbeide og gå i dybden av pensum på. Det å sette seg ned etter forelesning å reflektere over temaet vi har gått gjennom har gitt meg en forståelse av faget så langt på en annen måte. Kunnskapshull jeg vanligvis ville ventet med å tette til eksamensperioden nærmer seg blir jeg nå «tvunget» til lære med en gang. Blogging er garantert min go-to studieteknikk.

Sosiale medier
Det er ingen tvil om at sosiale medier er hverdagen til de aller fleste, inkludert meg selv. Sosiale medier får oss til å kommunisere på en enklere måte enn før. Det er på sosiale medier vi får med oss nyheter, følger hverandres hverdag, finner inspirasjon og lærer noe nytt. Selv er jeg mest aktiv på Messenger, Instagram og Snapchat – her holder jeg kontakten med familie og venner samtidig som jeg kan følge det jeg interesserer meg for. Alle mine kanaler på nett er med på å forme min digitale profil, det kan derfor være lurt å tenke gjennom hvordan man ønsker å fremstå.

Linkedin
Linkedin er i følge kapital.no norges største profesjonelle nettverk. Det er over 1,2 millioner nordmenn som har en profil på Linkedin og tallet vil bare vokse. Linkedin hjelper deg å skaffe et stort nettverk innenfor forskjellige bransjer. For å bli mer ettertraktet på Linkedin er det viktig at du legger en innsats i å lage en god profil, fyll ut mest mulig om deg selv og hva du har gjort og lik og følg det som er relevant for deg. Da jeg opprettet denne bloggen publiserte jeg mitt første innlegg fra bloggen på Linkedin og det er utrolig å se hvor mange man når ut til via denne kanalen. Min post ble likt og delt samt sett av over 2 100 mennesker.

Jobb
Til daglig jobber jeg som markedsmedarbeider i Adecco og bruker min arbeidshverdag til å holde meg oppdatert på trender, lage SoMe kampanjer samt å bygge en chatbot for å få opp brukervennligheten til bedriften. Det er utrolig spennende å se hvor mye sosiale medier er med på å påvirke bedriftens mål. Det er spennende å få jobbe tett på kunder og medarbeidere slik at jeg selv får se i praksis hvilke markedstiltak i sosiale medier som fungerer og hva som ikke fungerer.

Hvilke digitale plattformer benytter du deg av?

Enkle triks for å gjøre Google-søk bedre

Jeg har gjennomført et nettbasert Google kurs – Powersearch. Dette er et gratis kurs som alle kan gjennomføre. Kurset består av seks deler med tester underveis og en avsluttende prøve. Det tar et par timer å gjennomføre men man lærer mye nyttig som man senere får bruk for når man skal søke på google, det vil både bli lettere å søke og du vil få mer spesifikke resultater. I dette blogginnlegget skal jeg legge ved noen tips og triks jeg lærte fra dette kurset.

Spesifiser bildesøket på Google
Når du søker på for eksempel «bil» i bilder på google vil du få opp alle mulige typer og farger av en bil. Men ofte når vi søker på noe ser vi for oss produktet i en spesifikk farge eller vi ønsker at produktet for eksempel skal være i blå eller gul. Med Google bildesøk kan du enkelt få opp hvilke farger du vil ha på søket produktet du søker etter. Bilde under er et eksempel fra mitt søk på bil der jeg brukte rød som ønsket farge.

Få bort uønskede resultater
Har du noen gang søkt opp et ord og det kommer opp masse urelevante lenker. I Google sin søkemotor kan du faktisk velge å ekskludere enkelte ord fra søkeresultatet. For eksempel ønsker du å søke opp dansen salsa men siden dette ordet har dobbelt betydning kommer det bare opp salsa oppskrifter. For å søke på salsa kan du altså utelate enkelte ord, istedenfor å søke på «salsa» kan du da søke «Salsa -tomater» . Ved å sette et minus tegn før ordet tomater vil Google filtrere ut salsa med tomat fra søkeloggen. Det er viktig å ikke ha mellomrom mellom minustegnet og ordet. Resultatet på mitt søk ser du i bildene under:

Søk med bilde
Denne funksjonen er veldig praktisk, men det er få som vet om den! Dersom du ønsker å vite mer om et bilde men usikker på hvor det kommer fra eller hva du skal søke på kan du bruke Google sin funksjon «søk med bilde». Her kan du også praktisere høye stalker ferdigheter ved å sette inn bilde av en person for eksempel fra en dating-app som du ikke vet navnet på så vil det poppe opp informasjon om personen som for eksempel Facebook profil eller andre nettsteder personen er aktiv.

Klikk her for å ta kurset du også!

Hva er egentlig en forretningsmodell?

Det finnes mange varianter og definisjoner på hva en forretningsmodell er, men ifølge Peter Drucker er definisjonen på en god forretningsmodell en modell som gir deg svaret på «hvem som er kunden» og «hva verdsetter kunden». Margretta (2002) har i etterkant bygget videre på Drucker sin definisjon og mener en forretningsmodell gir svar på, «hvem er kunden», «hva representerer verdi for kunden», «hvordan kan vi tjene penger på bransjen?» og «hva er de viktigste kostnadsdriverne for å levere verdi til kunden» .

En av grunnene til at det i dag ikke finnes en satt definisjon på hva en forretningsmodell er, kan være at man har ulikt utgangspunkt. Det er for eksempel forskjell på en forretningsmodell til et entreprenørselskap innenfor markedsføring kontra en teknologiorganisasjon. En viktig retning som jeg mener bør inngå i alle forretningsmodeller er å se aktivitetene i bedriften i et verdiperspektiv.

Business Model Canvas
En forretningsmodell som er tatt mye i bruk kalles Business Model Canvas, blant annet blir denne modellen brukt av internasjonale selskaper som NASA og SAP, men også i Norge av Innovasjon Norge og SIVA. Business Model Canvas er utviklet av Osterwalder og Pigneu og består av 9 hovedkomponenter:

  • Verdiløfte – hva er det du tilbyr? Og hvilke problem er det produktet/tjenesten skal løse for kunden?
  • Kunderelasjon – hvilke forhold skal man etablere til ulike kunder? For eksempel: selvbetjening, personlig assistanse osv
  • Kanaler – hvor skal du nå kundene? Web, i butikk eller på mobil?
  • Kundesegmentene – hvem skal du verdi for? Og hvem er dine viktigste kunder?
  • Samarbeidspartnere – det totale nettverket av leverandører og partnere som gjør at forretningsmodellen faktisk fungerer. Innenfor denne kategorien finnes det flere type samarbeidsforhold som for eksempel Joint ventures, allianser mellom ikke-konkurrenter eller forhold mellom selger og kjøper
  • Nøkkelaktiviteter – hva må du gjøre? Forretningsprosesser innenfor salg, produksjon, leveranse osv.
  • Ressurser – kan være fysiske, finansielle eller menneskelige ressurser
  • Inntektsstrøm – hvordan skal vi tjene penger på forretningen? Ulike pris til ulike kunder?
  • Kostnadsstruktur – utgiftene til bedriften

Jeg har laget et eksempel på hvordan Business Model Canvas ser ut i praksis ved å lage en forretningsmodell med en fiktiv bedrift som selger shampoo og balsam til skadet hår.

Hvorfor er det viktig med en forretningsmodell?
Det er viktig å ha en oversiktlig og klar forretningsmodell for å skape og avdekke verdi. Det er forretningsmodellen som gir fortjenesten fordi det er her vi finner, målgruppe, riktig pris og måter å kommunisere produktet/tjenesten på. Dersom man er et nyetablert firma kan en forretningsmodell være avgjørende for om du i det hele tatt «overlever». Grunnen til at Business Canvas Model har blitt en av de mest populære forretningsmodellene mener jeg er fordi det gir deg en helhetlig oversikt av hva som er viktig, og at man enkelt kan se hvordan ting henger sammen. Det er en forretningsmodell som skal fungere som dokumentasjon, men samtidig være en dynamisk plan som kan justeres i tråd med hvordan organisasjonen utvikler seg og hva som fungerer.

Blockchains – ny revolusjonerende teknologi!

Du har kanskje hørt om Bitcoin? Den virtuelle valutaen som så dagens lys i 2008 men som først nådde høyden i 2017. Bitcoin gjorde det nemlig mulig for to parter å gjøre transaksjoner uten at en tredjeperson måtte inn å verifisere dette. Det er nettopp denne muligheten – å gjøre transaksjoner uten involvering av tredjepart som gjorde blockchains teknologien revolusjonerende.

Hva er blockchains?
Blockchains eller en blokkjede på norsk er en database bestående av transaksjoner, organisert i blokker, distribuert i et nettverk. Enkelt sagt er blokkjeder altså en rekke informasjonsklosser som henger sammen i hverandre, der hovedmålet er å muliggjøre effektiv samhandling og overføring av verdi mellom ulike aktører, uten mellommenn.

Begreper innenfor blokkjedeteknologien
I blokkjeden finnes det en hovedtransaksjonskonto som kalles ledger. Alle transaksjoner som har kommet inn i blokkjeden blir tilgjengelig her. Alle transaksjonene som distribueres bevares av et nettverk kalt Peer-to-peer (P2P). Ressursene i et P2P-nett ligger spredt på en eller flere lokalt administrerte klientprosesser. Hver blokkjede inneholder det som kalles hash. Hash er koder som er unike for hver blokkjede, endrer man på informasjonen endres også hash/koden.


Dagens samfunn er preget av manglende tillit til organisasjoner, samfunn med mye korrupsjon der vi mangler tillit til tredje parter som for eksempel banker. I en tradisjonell database kan den ene parten ha mistro til den andre som har tilgang til å endre på ting i en database de ikke har tilgang til. Blokkjeder skaper tillit ved at det du legger inn i en blokkjede er «skrevet i stein» – du kan altså ikke gå inn å endre historikken. Det fører med seg tillit i transaksjonene som ikke har vært mulig før nå. I tillegg sikrer sikres blokkjedene for svindel ved å bruke algoritmen som er kalt «proof of work» som godkjenner transaksjonene og lager nye blokker.

Er blokkjedeteknologien fremtiden i Norge?
Det er flere fordeler ved bruk av blokkjeder. Blant annet kan blokkjeder utvikle systemer som sørger for sikker overføring av digitale eiendeler, for eksempel sikre helsejournaler. Blokkjeder innenfor helsesektoren hadde lettet mye av arbeidet som nå blir gjort manuelt og forenklet deres jobb med tanke på oppfølging av pasienter. Blokkkjeder kan også erstatte banker, advokater og meglere når det skal inngås avtaler og transaksjoner, noe som gjør at mange avgifter forsvinner som sparer forbrukeren for mange unødvendige utgifter.

Blokkjeder kan føre til et friere og bedre samfunn der identitet og dokumenter er bedre beskyttet. Likevel kan blokkjeder som kryptovaluta også gjøre kriminalitet lettere ved for eksempel hvitvasking av penger. Det er forsatt utfordringer innenfor dette tema, men personlig mener jeg blokkjedene har kommet for å bli.

Anbefaler alle å sjekke ut Don Tapscott sin Ted Talk om dette tema. I denne videoen påpeker han blant annet at ved hjelp av blokkjedeteknologien kan vi ta tilbake vårt digitale selv.


Filterbobler og ekkokamre

Visste du at vi legger igjen spor på mobiltelefonen og datamaskinen hver eneste dag? Dette gjør vi via likes, søk og nettsider vi besøker. Disse sporene fanges opp av algoritmer som gjør at hvert enkelt menneske får sin helt unike filterboble. Når du for eksempel søker på Google leter algoritmene altså fram informasjon fra dine tidligere søk for å gi deg de mest relevante treffene for deg.

Hva er en filterboble?
En filterboble er en individuell tilpasset ramme av informasjon på nettet. En filterboble lages når en algoritme på en nettside sorterer informasjon basert på tidligere søk brukeren har gjort. To personer kan for eksempel søke på akkurat det samme, men få opp helt ulike resultater fordi brukerens interesser og dermed er søkehistorikken forskjellig. Google kan til og med tilpasse innholdet i ditt søk ved å se hvor du er, om du er på farten eller sitter stille, hvilke nett du er koblet til og om du bruker en datamaskin, et nettbrett eller mobilen. Det finnes altså ikke lenger noe standard Google, alle har sin egen Google som baserer seg på hvem du er og hva du gjør.

Hva er et ekkokammer?
Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse av informasjon og oppfatninger som blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon. En ulempe med ekkokamre er at det gir mulighet for aktørene å spre usann eller ukorrekt informasjon, fordi brukeren blir eksponert for  samme informasjon flere ganger slik at man tar det for en sannhet. Et eksempel på hvor et ekkokammer kan bli brukt er i politikken der politikere lager ekkokamre for å påvirke oppfatningen til velgerne. Ekkokamre deler oss mennesker inn etter meninger og verdier, noe som kan føre til tunellsyn i befolkningen.

Konsekvensene ved filterbobler og ekkokamre
Et naturlig spørsmål å stille seg er om dette har gått for langt. Det er ikke alle som er klar over at filterbobler og ekkokamre eksisterer – internett får oss til å se det internett tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se for å få et bredere perspektiv på en sak. Er man for eksempel veldig for amerikansk republikansk politikk og gjør et kjapt google søk eller scroller nedover Facebook feeden sin, vil man basert på likes og tidligere søk utelukkende få opp positive saker innenfor politikken det republikanske partiet fører. Slik kan filterbobler og ekkokamre påvirke valgresultatene.

Før internett hadde vi menneskelige «gatekeepers» som bestemte hva vi skulle se og høre. definisjonen på gatekeeper er en person som bestemmer hva slags informasjon som slippes frem til ønsket mottaker. Da vi fikk internett kunne hele verden komme sammen og finne all ønskelig informasjon selv. Etter hvert som internett har blitt smartere har vi fått tilbake «gatekeepers», det er bare det at algoritmene bestemmer – vi har fått algoritmiske «gatekeepers». Når algoritmene bestemmer hvilken informasjon vi får, kan dette føre til at vi ikke får med oss det hele og fulle bildet av en virkelighet.  

Personlig mener jeg at filterbobler og ekkokamre kan stå i veien for utviklingen i samfunnet fordi vi bare blir eksponert for det vi allerede vet og tror. Det er dermed svært viktig at vi mennesker er klar over disse forholdene og forholder oss kritisk når vi leter etter informasjon på nettet.

Trenger du hjelp? Spør naboen!

Det kommer stadig nye digitale plattformer som har til hensikt å forenkle hverdagen til oss forbrukere – men hva er en digital plattform egentlig? En digital plattformtjeneste er en forretningsmodell som skaper verdier gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom forbruker og leverandør. I dagens samfunn er de mest vellykkete selskapene digitale plattformer, som for eksempel Vipps, Finn eller Uber. For at en plattformtjeneste skal overleve må det for det første være et potensielt marked, og plattformen må bygge et nettverk for brukere og tilbydere som vil tilfredsstille etterspørselen. En plattform kan være alt fra tjenester som Uber og Airbnb, produkter som Amazon eller til bruk som sosiale nettverk som Facebook og Instagram.

Nabohjelp er en digital plattform som er lastet ned av over 100 000 mennesker og er opprinnelig en app utviklet av OBOS. Dette er en app som skal gjøre det enkelt for deg å be om hjelp fra naboer og andre i din umiddelbare nærhet, men også kunne tilby hjelp og dele ting som skjer i nabolaget. I Nabohjelp-appen kan du spørre om hjelp til alt, for eksempel passing av hund eller låne en drill så du endelig får hengt opp den hylla. Appen er helt gratis og du trenger ikke være OBOS medlem for å registrere deg. Dette er ikke bare enkelt, men også miljøvennlig. Ved å benytte seg av nabohjelp slipper du å kjøpe drill som du kanskje bare bruker en gang i året, du sparer altså penger på å bruke appen.



Hvordan fungerer nabohjelp?
Appen fungerer slik at du logger deg inn med navn og adresse. Herfra kan du enten «spørre naboen», «tilby naboen», «gi bort, selge» eller skrive en «nabomelding». Ønsker du for eksempel hjelp til noe trykker du på kategorien «spør naboen» her kan du igjen velge kategori om hva du ønsker å spørre om, som for eksempel montering, data og mobil eller hus og hage. Så er det bare å vente på svar fra en god «nabo». Altså en veldig enkel og oversiktlig app.


Hva gjør nabohjelp for å senke forbrukernes transaksjonskostnader? Transaksjonskostnader kan deles inn i 4 ledd (Arne Krokan 2013)

  • Evalueringskostnader – når et kjøp er gjennomført og du har mottatt varen, om varen var som forventet? Appen baserer seg tillit mellom en eventuell selger og kjøper. Den er ikke i utgangspunktet designet for å tilrettelegge for salg innad i appen. Derfor har man ingen mulighet for å gjennomføre en sikker betaling, slik man ser i mange andre digitale plattformer.
  • Søkekostnader – handler om å finne frem til det mest aktuelle alternativet. Nabohjelp lar deg enkelt filtrere «annonser» i appen slik at du kan bestemme hva du vil se, for eksempel kan du velge å se hva som selges i ditt nabolag. Du kan også enkelt finne frem til arrangementer nær deg og steder du kan besøke som kino, sykehjem osv. Dersom du skal spørre naboen om hjelp vil det mest aktuelle alternativet oppsøke deg.
  • Tvangskostnader – hvis kjøper og selger er uenige. Hvordan får man da pengene eller tingen igjen? Nabohjelp er en app som er basert på kognitiv og affektiv tillit fra forbruker til forbruker. Du må ha tillit til plattformen og tjenesteyteren som for eksempel mannen som passer hunden din eller kvinnen litt lengre ned i gaten som selger babyklær. Nabohjelp har kontaktinformasjon dersom man skulle lure på noe eller har en klage.
  • Forhandlingskostnader – det å komme frem til en avtalt pris og levering. Igjen er denne plattformen styrt av tillit. Det vil likevel oppleves noe tryggere å ha tillit til naboen i ditt nærområde. Du kan i tillegg se hvor personen bor og ved navn som også «booster» tilliten til forbruker.

Jo flere naboer jo bedre effekt!
Flere brukere av nabohjelp vil forsterke og skape mer verdi for eksisterende brukere av appen, nettopp fordi flere brukere betyr flere muligheter for alle som benytter seg av nabohjelp! For eksempel registrerer en rørlegger seg i nabohjelp appen i ditt nærområde, han sett på som en rørleggertjeneste vil da skape større verdi for eksisterende brukere noe som igjen fører til at nabohjelp som en plattform blir mer verdt for forbrukerne. Dette kalles nettverkseksternaliteter også kalt nettverkseffekten.

Har du selv tatt i bruk nabohjelp? Hvis ja, i hvilken anledning ?

CES 2020 – fremtidens teknologi

7. januar 2020 startet CES (Consumer Electronics Show) messen i Las Vegas, Nevada. Dette er en messe hvor verdensledende teknologiselskaper og start-ups samles for å gi oss et innblikk i fremtidens teknologi, en stor del av denne messen tar for seg hvordan man kan bruke kunstig intelligens i forskjellige bransjer, men også i den enkeltes hverdag.

Dronetaxi – fremtidens fremkomstmiddel?
På en slik messe kan man gå fra hall til hall å la seg inspirere av nye teknologiske ideer. Det var flere teknologiske nyvinninger jeg la ekstra merke til da jeg leste meg opp på messen, spesielt innenfor dronesegmentet. På CES-messen var det blant annet en presentasjon om fremtidens dronetaxi. Helikopterprodusenten Bell lanserte sitt konsept Nexus 4EX – en helelektrisk drone som kan frakte inntil 4 personer med bagasje. Hvis alt går etter Bell sin plan vil dette allerede bli lansert i midten av 2020. Uber er også nysgjerrig på denne type fremkomstmiddel ofte kalt VTOL-farkoster (Vertical Take Off and Landing). Og har gått sammen med Hyundai for å få realisert S-A1. «Taxien» vil ha åtte ulike rotorer som kan endre posisjon etter behov og drives av en elektrisk motor hver. Noe som reduserer støynivået signifikant, men også sikkerheten da man har flere motorer som kan ta unna belastningen om en skulle slutte å fungere. Derfor har de tro på at dette er fremtidens fremkomstmiddel i store byer, i følge Jaiwon Shin, viseadminiserende direktør i Hyundai.

… eller hva med posten levert av droner?
En annen drone nyvinning er den neste generasjonens postbud fra Dronedek’s Drone Mailbox. I fremtiden vil man altså kunne få levert pakker på en mer effektiv måte ved at en drone flyr pakken direkte til deg.

I følge CES 2020 er droner kommet for å bli, vi beveger oss mer fra å kun kunne fly droner til å gi droner spesifikke egenskaper som postbud, taxi, brannslukkere eller som hjelpemiddel til å kunne se under vann. Ved å gi dronene kunstig intelligens kan vi gi nåtidens tjenester enda bedre egenskaper og effektivisere hverdagen.

Kilder:
Teknisk Ukeblad. Sist oppdatert: 9.01.2020. «Fremtidens dronetaxi blir elektrisk. Vi har sett konseptmodellen». Hentet 14.01.20
https://www.tu.no/artikler/fremtidens-dronetaxi-blir-helelektrisk-vi-har-sett-konseptmodellen/482393

The Guardian. Sist oppdatert: 10.01.2020. «CES 2020: the latest gadgets on show in Las Vegas – in pictures». Hentet 14.01.20
https://www.theguardian.com/technology/gallery/2020/jan/10/ces-2020-the-latest-gadgets-on-show-in-las-vegas-in-pictures