Blockchains – ny revolusjonerende teknologi!

Du har kanskje hørt om Bitcoin? Den virtuelle valutaen som så dagens lys i 2008 men som først nådde høyden i 2017. Bitcoin gjorde det nemlig mulig for to parter å gjøre transaksjoner uten at en tredjeperson måtte inn å verifisere dette. Det er nettopp denne muligheten – å gjøre transaksjoner uten involvering av tredjepart som gjorde blockchains teknologien revolusjonerende.

Hva er blockchains?
Blockchains eller en blokkjede på norsk er en database bestående av transaksjoner, organisert i blokker, distribuert i et nettverk. Enkelt sagt er blokkjeder altså en rekke informasjonsklosser som henger sammen i hverandre, der hovedmålet er å muliggjøre effektiv samhandling og overføring av verdi mellom ulike aktører, uten mellommenn.

Begreper innenfor blokkjedeteknologien
I blokkjeden finnes det en hovedtransaksjonskonto som kalles ledger. Alle transaksjoner som har kommet inn i blokkjeden blir tilgjengelig her. Alle transaksjonene som distribueres bevares av et nettverk kalt Peer-to-peer (P2P). Ressursene i et P2P-nett ligger spredt på en eller flere lokalt administrerte klientprosesser. Hver blokkjede inneholder det som kalles hash. Hash er koder som er unike for hver blokkjede, endrer man på informasjonen endres også hash/koden.


Dagens samfunn er preget av manglende tillit til organisasjoner, samfunn med mye korrupsjon der vi mangler tillit til tredje parter som for eksempel banker. I en tradisjonell database kan den ene parten ha mistro til den andre som har tilgang til å endre på ting i en database de ikke har tilgang til. Blokkjeder skaper tillit ved at det du legger inn i en blokkjede er «skrevet i stein» – du kan altså ikke gå inn å endre historikken. Det fører med seg tillit i transaksjonene som ikke har vært mulig før nå. I tillegg sikrer sikres blokkjedene for svindel ved å bruke algoritmen som er kalt «proof of work» som godkjenner transaksjonene og lager nye blokker.

Er blokkjedeteknologien fremtiden i Norge?
Det er flere fordeler ved bruk av blokkjeder. Blant annet kan blokkjeder utvikle systemer som sørger for sikker overføring av digitale eiendeler, for eksempel sikre helsejournaler. Blokkjeder innenfor helsesektoren hadde lettet mye av arbeidet som nå blir gjort manuelt og forenklet deres jobb med tanke på oppfølging av pasienter. Blokkkjeder kan også erstatte banker, advokater og meglere når det skal inngås avtaler og transaksjoner, noe som gjør at mange avgifter forsvinner som sparer forbrukeren for mange unødvendige utgifter.

Blokkjeder kan føre til et friere og bedre samfunn der identitet og dokumenter er bedre beskyttet. Likevel kan blokkjeder som kryptovaluta også gjøre kriminalitet lettere ved for eksempel hvitvasking av penger. Det er forsatt utfordringer innenfor dette tema, men personlig mener jeg blokkjedene har kommet for å bli.

Anbefaler alle å sjekke ut Don Tapscott sin Ted Talk om dette tema. I denne videoen påpeker han blant annet at ved hjelp av blokkjedeteknologien kan vi ta tilbake vårt digitale selv.


Filterbobler og ekkokamre

Visste du at vi legger igjen spor på mobiltelefonen og datamaskinen hver eneste dag? Dette gjør vi via likes, søk og nettsider vi besøker. Disse sporene fanges opp av algoritmer som gjør at hvert enkelt menneske får sin helt unike filterboble. Når du for eksempel søker på Google leter algoritmene altså fram informasjon fra dine tidligere søk for å gi deg de mest relevante treffene for deg.

Hva er en filterboble?
En filterboble er en individuell tilpasset ramme av informasjon på nettet. En filterboble lages når en algoritme på en nettside sorterer informasjon basert på tidligere søk brukeren har gjort. To personer kan for eksempel søke på akkurat det samme, men få opp helt ulike resultater fordi brukerens interesser og dermed er søkehistorikken forskjellig. Google kan til og med tilpasse innholdet i ditt søk ved å se hvor du er, om du er på farten eller sitter stille, hvilke nett du er koblet til og om du bruker en datamaskin, et nettbrett eller mobilen. Det finnes altså ikke lenger noe standard Google, alle har sin egen Google som baserer seg på hvem du er og hva du gjør.

Hva er et ekkokammer?
Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse av informasjon og oppfatninger som blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon. En ulempe med ekkokamre er at det gir mulighet for aktørene å spre usann eller ukorrekt informasjon, fordi brukeren blir eksponert for  samme informasjon flere ganger slik at man tar det for en sannhet. Et eksempel på hvor et ekkokammer kan bli brukt er i politikken der politikere lager ekkokamre for å påvirke oppfatningen til velgerne. Ekkokamre deler oss mennesker inn etter meninger og verdier, noe som kan føre til tunellsyn i befolkningen.

Konsekvensene ved filterbobler og ekkokamre
Et naturlig spørsmål å stille seg er om dette har gått for langt. Det er ikke alle som er klar over at filterbobler og ekkokamre eksisterer – internett får oss til å se det internett tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se for å få et bredere perspektiv på en sak. Er man for eksempel veldig for amerikansk republikansk politikk og gjør et kjapt google søk eller scroller nedover Facebook feeden sin, vil man basert på likes og tidligere søk utelukkende få opp positive saker innenfor politikken det republikanske partiet fører. Slik kan filterbobler og ekkokamre påvirke valgresultatene.

Før internett hadde vi menneskelige «gatekeepers» som bestemte hva vi skulle se og høre. definisjonen på gatekeeper er en person som bestemmer hva slags informasjon som slippes frem til ønsket mottaker. Da vi fikk internett kunne hele verden komme sammen og finne all ønskelig informasjon selv. Etter hvert som internett har blitt smartere har vi fått tilbake «gatekeepers», det er bare det at algoritmene bestemmer – vi har fått algoritmiske «gatekeepers». Når algoritmene bestemmer hvilken informasjon vi får, kan dette føre til at vi ikke får med oss det hele og fulle bildet av en virkelighet.  

Personlig mener jeg at filterbobler og ekkokamre kan stå i veien for utviklingen i samfunnet fordi vi bare blir eksponert for det vi allerede vet og tror. Det er dermed svært viktig at vi mennesker er klar over disse forholdene og forholder oss kritisk når vi leter etter informasjon på nettet.