Hva er egentlig en forretningsmodell?

Det finnes mange varianter og definisjoner på hva en forretningsmodell er, men ifølge Peter Drucker er definisjonen på en god forretningsmodell en modell som gir deg svaret på «hvem som er kunden» og «hva verdsetter kunden». Margretta (2002) har i etterkant bygget videre på Drucker sin definisjon og mener en forretningsmodell gir svar på, «hvem er kunden», «hva representerer verdi for kunden», «hvordan kan vi tjene penger på bransjen?» og «hva er de viktigste kostnadsdriverne for å levere verdi til kunden» .

En av grunnene til at det i dag ikke finnes en satt definisjon på hva en forretningsmodell er, kan være at man har ulikt utgangspunkt. Det er for eksempel forskjell på en forretningsmodell til et entreprenørselskap innenfor markedsføring kontra en teknologiorganisasjon. En viktig retning som jeg mener bør inngå i alle forretningsmodeller er å se aktivitetene i bedriften i et verdiperspektiv.

Business Model Canvas
En forretningsmodell som er tatt mye i bruk kalles Business Model Canvas, blant annet blir denne modellen brukt av internasjonale selskaper som NASA og SAP, men også i Norge av Innovasjon Norge og SIVA. Business Model Canvas er utviklet av Osterwalder og Pigneu og består av 9 hovedkomponenter:

  • Verdiløfte – hva er det du tilbyr? Og hvilke problem er det produktet/tjenesten skal løse for kunden?
  • Kunderelasjon – hvilke forhold skal man etablere til ulike kunder? For eksempel: selvbetjening, personlig assistanse osv
  • Kanaler – hvor skal du nå kundene? Web, i butikk eller på mobil?
  • Kundesegmentene – hvem skal du verdi for? Og hvem er dine viktigste kunder?
  • Samarbeidspartnere – det totale nettverket av leverandører og partnere som gjør at forretningsmodellen faktisk fungerer. Innenfor denne kategorien finnes det flere type samarbeidsforhold som for eksempel Joint ventures, allianser mellom ikke-konkurrenter eller forhold mellom selger og kjøper
  • Nøkkelaktiviteter – hva må du gjøre? Forretningsprosesser innenfor salg, produksjon, leveranse osv.
  • Ressurser – kan være fysiske, finansielle eller menneskelige ressurser
  • Inntektsstrøm – hvordan skal vi tjene penger på forretningen? Ulike pris til ulike kunder?
  • Kostnadsstruktur – utgiftene til bedriften

Jeg har laget et eksempel på hvordan Business Model Canvas ser ut i praksis ved å lage en forretningsmodell med en fiktiv bedrift som selger shampoo og balsam til skadet hår.

Hvorfor er det viktig med en forretningsmodell?
Det er viktig å ha en oversiktlig og klar forretningsmodell for å skape og avdekke verdi. Det er forretningsmodellen som gir fortjenesten fordi det er her vi finner, målgruppe, riktig pris og måter å kommunisere produktet/tjenesten på. Dersom man er et nyetablert firma kan en forretningsmodell være avgjørende for om du i det hele tatt «overlever». Grunnen til at Business Canvas Model har blitt en av de mest populære forretningsmodellene mener jeg er fordi det gir deg en helhetlig oversikt av hva som er viktig, og at man enkelt kan se hvordan ting henger sammen. Det er en forretningsmodell som skal fungere som dokumentasjon, men samtidig være en dynamisk plan som kan justeres i tråd med hvordan organisasjonen utvikler seg og hva som fungerer.

Blockchains – ny revolusjonerende teknologi!

Du har kanskje hørt om Bitcoin? Den virtuelle valutaen som så dagens lys i 2008 men som først nådde høyden i 2017. Bitcoin gjorde det nemlig mulig for to parter å gjøre transaksjoner uten at en tredjeperson måtte inn å verifisere dette. Det er nettopp denne muligheten – å gjøre transaksjoner uten involvering av tredjepart som gjorde blockchains teknologien revolusjonerende.

Hva er blockchains?
Blockchains eller en blokkjede på norsk er en database bestående av transaksjoner, organisert i blokker, distribuert i et nettverk. Enkelt sagt er blokkjeder altså en rekke informasjonsklosser som henger sammen i hverandre, der hovedmålet er å muliggjøre effektiv samhandling og overføring av verdi mellom ulike aktører, uten mellommenn.

Begreper innenfor blokkjedeteknologien
I blokkjeden finnes det en hovedtransaksjonskonto som kalles ledger. Alle transaksjoner som har kommet inn i blokkjeden blir tilgjengelig her. Alle transaksjonene som distribueres bevares av et nettverk kalt Peer-to-peer (P2P). Ressursene i et P2P-nett ligger spredt på en eller flere lokalt administrerte klientprosesser. Hver blokkjede inneholder det som kalles hash. Hash er koder som er unike for hver blokkjede, endrer man på informasjonen endres også hash/koden.


Dagens samfunn er preget av manglende tillit til organisasjoner, samfunn med mye korrupsjon der vi mangler tillit til tredje parter som for eksempel banker. I en tradisjonell database kan den ene parten ha mistro til den andre som har tilgang til å endre på ting i en database de ikke har tilgang til. Blokkjeder skaper tillit ved at det du legger inn i en blokkjede er «skrevet i stein» – du kan altså ikke gå inn å endre historikken. Det fører med seg tillit i transaksjonene som ikke har vært mulig før nå. I tillegg sikrer sikres blokkjedene for svindel ved å bruke algoritmen som er kalt «proof of work» som godkjenner transaksjonene og lager nye blokker.

Er blokkjedeteknologien fremtiden i Norge?
Det er flere fordeler ved bruk av blokkjeder. Blant annet kan blokkjeder utvikle systemer som sørger for sikker overføring av digitale eiendeler, for eksempel sikre helsejournaler. Blokkjeder innenfor helsesektoren hadde lettet mye av arbeidet som nå blir gjort manuelt og forenklet deres jobb med tanke på oppfølging av pasienter. Blokkkjeder kan også erstatte banker, advokater og meglere når det skal inngås avtaler og transaksjoner, noe som gjør at mange avgifter forsvinner som sparer forbrukeren for mange unødvendige utgifter.

Blokkjeder kan føre til et friere og bedre samfunn der identitet og dokumenter er bedre beskyttet. Likevel kan blokkjeder som kryptovaluta også gjøre kriminalitet lettere ved for eksempel hvitvasking av penger. Det er forsatt utfordringer innenfor dette tema, men personlig mener jeg blokkjedene har kommet for å bli.

Anbefaler alle å sjekke ut Don Tapscott sin Ted Talk om dette tema. I denne videoen påpeker han blant annet at ved hjelp av blokkjedeteknologien kan vi ta tilbake vårt digitale selv.


Filterbobler og ekkokamre

Visste du at vi legger igjen spor på mobiltelefonen og datamaskinen hver eneste dag? Dette gjør vi via likes, søk og nettsider vi besøker. Disse sporene fanges opp av algoritmer som gjør at hvert enkelt menneske får sin helt unike filterboble. Når du for eksempel søker på Google leter algoritmene altså fram informasjon fra dine tidligere søk for å gi deg de mest relevante treffene for deg.

Hva er en filterboble?
En filterboble er en individuell tilpasset ramme av informasjon på nettet. En filterboble lages når en algoritme på en nettside sorterer informasjon basert på tidligere søk brukeren har gjort. To personer kan for eksempel søke på akkurat det samme, men få opp helt ulike resultater fordi brukerens interesser og dermed er søkehistorikken forskjellig. Google kan til og med tilpasse innholdet i ditt søk ved å se hvor du er, om du er på farten eller sitter stille, hvilke nett du er koblet til og om du bruker en datamaskin, et nettbrett eller mobilen. Det finnes altså ikke lenger noe standard Google, alle har sin egen Google som baserer seg på hvem du er og hva du gjør.

Hva er et ekkokammer?
Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse av informasjon og oppfatninger som blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon. En ulempe med ekkokamre er at det gir mulighet for aktørene å spre usann eller ukorrekt informasjon, fordi brukeren blir eksponert for  samme informasjon flere ganger slik at man tar det for en sannhet. Et eksempel på hvor et ekkokammer kan bli brukt er i politikken der politikere lager ekkokamre for å påvirke oppfatningen til velgerne. Ekkokamre deler oss mennesker inn etter meninger og verdier, noe som kan føre til tunellsyn i befolkningen.

Konsekvensene ved filterbobler og ekkokamre
Et naturlig spørsmål å stille seg er om dette har gått for langt. Det er ikke alle som er klar over at filterbobler og ekkokamre eksisterer – internett får oss til å se det internett tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se for å få et bredere perspektiv på en sak. Er man for eksempel veldig for amerikansk republikansk politikk og gjør et kjapt google søk eller scroller nedover Facebook feeden sin, vil man basert på likes og tidligere søk utelukkende få opp positive saker innenfor politikken det republikanske partiet fører. Slik kan filterbobler og ekkokamre påvirke valgresultatene.

Før internett hadde vi menneskelige «gatekeepers» som bestemte hva vi skulle se og høre. definisjonen på gatekeeper er en person som bestemmer hva slags informasjon som slippes frem til ønsket mottaker. Da vi fikk internett kunne hele verden komme sammen og finne all ønskelig informasjon selv. Etter hvert som internett har blitt smartere har vi fått tilbake «gatekeepers», det er bare det at algoritmene bestemmer – vi har fått algoritmiske «gatekeepers». Når algoritmene bestemmer hvilken informasjon vi får, kan dette føre til at vi ikke får med oss det hele og fulle bildet av en virkelighet.  

Personlig mener jeg at filterbobler og ekkokamre kan stå i veien for utviklingen i samfunnet fordi vi bare blir eksponert for det vi allerede vet og tror. Det er dermed svært viktig at vi mennesker er klar over disse forholdene og forholder oss kritisk når vi leter etter informasjon på nettet.

Trenger du hjelp? Spør naboen!

Det kommer stadig nye digitale plattformer som har til hensikt å forenkle hverdagen til oss forbrukere – men hva er en digital plattform egentlig? En digital plattformtjeneste er en forretningsmodell som skaper verdier gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom forbruker og leverandør. I dagens samfunn er de mest vellykkete selskapene digitale plattformer, som for eksempel Vipps, Finn eller Uber. For at en plattformtjeneste skal overleve må det for det første være et potensielt marked, og plattformen må bygge et nettverk for brukere og tilbydere som vil tilfredsstille etterspørselen. En plattform kan være alt fra tjenester som Uber og Airbnb, produkter som Amazon eller til bruk som sosiale nettverk som Facebook og Instagram.

Nabohjelp er en digital plattform som er lastet ned av over 100 000 mennesker og er opprinnelig en app utviklet av OBOS. Dette er en app som skal gjøre det enkelt for deg å be om hjelp fra naboer og andre i din umiddelbare nærhet, men også kunne tilby hjelp og dele ting som skjer i nabolaget. I Nabohjelp-appen kan du spørre om hjelp til alt, for eksempel passing av hund eller låne en drill så du endelig får hengt opp den hylla. Appen er helt gratis og du trenger ikke være OBOS medlem for å registrere deg. Dette er ikke bare enkelt, men også miljøvennlig. Ved å benytte seg av nabohjelp slipper du å kjøpe drill som du kanskje bare bruker en gang i året, du sparer altså penger på å bruke appen.



Hvordan fungerer nabohjelp?
Appen fungerer slik at du logger deg inn med navn og adresse. Herfra kan du enten «spørre naboen», «tilby naboen», «gi bort, selge» eller skrive en «nabomelding». Ønsker du for eksempel hjelp til noe trykker du på kategorien «spør naboen» her kan du igjen velge kategori om hva du ønsker å spørre om, som for eksempel montering, data og mobil eller hus og hage. Så er det bare å vente på svar fra en god «nabo». Altså en veldig enkel og oversiktlig app.


Hva gjør nabohjelp for å senke forbrukernes transaksjonskostnader? Transaksjonskostnader kan deles inn i 4 ledd (Arne Krokan 2013)

  • Evalueringskostnader – når et kjøp er gjennomført og du har mottatt varen, om varen var som forventet? Appen baserer seg tillit mellom en eventuell selger og kjøper. Den er ikke i utgangspunktet designet for å tilrettelegge for salg innad i appen. Derfor har man ingen mulighet for å gjennomføre en sikker betaling, slik man ser i mange andre digitale plattformer.
  • Søkekostnader – handler om å finne frem til det mest aktuelle alternativet. Nabohjelp lar deg enkelt filtrere «annonser» i appen slik at du kan bestemme hva du vil se, for eksempel kan du velge å se hva som selges i ditt nabolag. Du kan også enkelt finne frem til arrangementer nær deg og steder du kan besøke som kino, sykehjem osv. Dersom du skal spørre naboen om hjelp vil det mest aktuelle alternativet oppsøke deg.
  • Tvangskostnader – hvis kjøper og selger er uenige. Hvordan får man da pengene eller tingen igjen? Nabohjelp er en app som er basert på kognitiv og affektiv tillit fra forbruker til forbruker. Du må ha tillit til plattformen og tjenesteyteren som for eksempel mannen som passer hunden din eller kvinnen litt lengre ned i gaten som selger babyklær. Nabohjelp har kontaktinformasjon dersom man skulle lure på noe eller har en klage.
  • Forhandlingskostnader – det å komme frem til en avtalt pris og levering. Igjen er denne plattformen styrt av tillit. Det vil likevel oppleves noe tryggere å ha tillit til naboen i ditt nærområde. Du kan i tillegg se hvor personen bor og ved navn som også «booster» tilliten til forbruker.

Jo flere naboer jo bedre effekt!
Flere brukere av nabohjelp vil forsterke og skape mer verdi for eksisterende brukere av appen, nettopp fordi flere brukere betyr flere muligheter for alle som benytter seg av nabohjelp! For eksempel registrerer en rørlegger seg i nabohjelp appen i ditt nærområde, han sett på som en rørleggertjeneste vil da skape større verdi for eksisterende brukere noe som igjen fører til at nabohjelp som en plattform blir mer verdt for forbrukerne. Dette kalles nettverkseksternaliteter også kalt nettverkseffekten.

Har du selv tatt i bruk nabohjelp? Hvis ja, i hvilken anledning ?

CES 2020 – fremtidens teknologi

7. januar 2020 startet CES (Consumer Electronics Show) messen i Las Vegas, Nevada. Dette er en messe hvor verdensledende teknologiselskaper og start-ups samles for å gi oss et innblikk i fremtidens teknologi, en stor del av denne messen tar for seg hvordan man kan bruke kunstig intelligens i forskjellige bransjer, men også i den enkeltes hverdag.

Dronetaxi – fremtidens fremkomstmiddel?
På en slik messe kan man gå fra hall til hall å la seg inspirere av nye teknologiske ideer. Det var flere teknologiske nyvinninger jeg la ekstra merke til da jeg leste meg opp på messen, spesielt innenfor dronesegmentet. På CES-messen var det blant annet en presentasjon om fremtidens dronetaxi. Helikopterprodusenten Bell lanserte sitt konsept Nexus 4EX – en helelektrisk drone som kan frakte inntil 4 personer med bagasje. Hvis alt går etter Bell sin plan vil dette allerede bli lansert i midten av 2020. Uber er også nysgjerrig på denne type fremkomstmiddel ofte kalt VTOL-farkoster (Vertical Take Off and Landing). Og har gått sammen med Hyundai for å få realisert S-A1. «Taxien» vil ha åtte ulike rotorer som kan endre posisjon etter behov og drives av en elektrisk motor hver. Noe som reduserer støynivået signifikant, men også sikkerheten da man har flere motorer som kan ta unna belastningen om en skulle slutte å fungere. Derfor har de tro på at dette er fremtidens fremkomstmiddel i store byer, i følge Jaiwon Shin, viseadminiserende direktør i Hyundai.

… eller hva med posten levert av droner?
En annen drone nyvinning er den neste generasjonens postbud fra Dronedek’s Drone Mailbox. I fremtiden vil man altså kunne få levert pakker på en mer effektiv måte ved at en drone flyr pakken direkte til deg.

I følge CES 2020 er droner kommet for å bli, vi beveger oss mer fra å kun kunne fly droner til å gi droner spesifikke egenskaper som postbud, taxi, brannslukkere eller som hjelpemiddel til å kunne se under vann. Ved å gi dronene kunstig intelligens kan vi gi nåtidens tjenester enda bedre egenskaper og effektivisere hverdagen.

Kilder:
Teknisk Ukeblad. Sist oppdatert: 9.01.2020. «Fremtidens dronetaxi blir elektrisk. Vi har sett konseptmodellen». Hentet 14.01.20
https://www.tu.no/artikler/fremtidens-dronetaxi-blir-helelektrisk-vi-har-sett-konseptmodellen/482393

The Guardian. Sist oppdatert: 10.01.2020. «CES 2020: the latest gadgets on show in Las Vegas – in pictures». Hentet 14.01.20
https://www.theguardian.com/technology/gallery/2020/jan/10/ces-2020-the-latest-gadgets-on-show-in-las-vegas-in-pictures

Er kunstig intelligens noe å frykte?

Denne uken startet de første forelesningene i valgfaget digital markedsføring, hvor vi skal fordype oss i 4 ulike temaer: digital økonomi og forretningsmodeller, E-varehandel, sosial kommunikasjon og digital markedsføring. Etter første forelesning med Arne Krokan lærte vi hvordan teknologien har forandret seg gjennom de siste 20 årene. Vi lærte hvordan ny teknologi skaper nye tjenester, varer og virksomheter som binder verden sammen på en helt annen måte enn tidligere. Dette er et tema som er utrolig spennende og høyst aktuelt i den verden vi lever i i dag.

Arne Krokan gikk gjennom flere eksempler på ny teknologi som har kommet og vil komme i fremtiden. Blant annet kunstig intelligens som stadig flere bransjer benytter seg av.

Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens er teknologier som lar maskiner utvide menneskelige evner, som for eksempel å ta beslutninger for deg, selvkjørende biler, ansiktsgjenkjennelse, digitale assistenter som Siri og Alexa og nettshopping der maskinen anbefaler produkter basert på hva akkurat du liker. Det må også nevnes at det finnes flere typer av kunstig intelligens, som for eksempel skille mellom regelbaserte modeller og datadrevne modeller. Regelbaserte modeller er som oftest programmert med et sett med regler før modellen tas i bruk. Datadrevne modeller lærer maskinen gjennom erfaringer, det vil si at maskinen ikke kan noe i starten, men er i stand til å lære over tid.

Hvorfor frykter flere mennesker kunstig intelligens?
Utviklingen av kunstig intelligens har økt og kommer bare til å fortsette og øke fremover. Flere Science Fiction-filmer har basert seg på katastrofer der roboter blir smartere enn mennesker og tar over verden og hersker over menneskeheten, sannsynligheten for dette per dags dato er svært liten, men en mer nærliggende situasjon som kan virke skremmende er at kunstig intelligens vil ta over flere jobber som i dag er gjort av mennesker. Eksempler på dette er selvkjørende biler tar over for taxivirksomheten, eller at vi ikke lenger har behov for butikkansatte da kunstig intelligens tar over ved hjelp av selvbetjente kasser og ansiktsgjenkjenning – eksempel på dette er videoen nederst i dette innlegget. I tillegg har mennesker ofte vanskeligere for å akseptere en bilkrasj som har skjedd av en selvkjørende bil enn en faktisk person, vi stoler ikke nok på teknologien – ennå.

Det er mange etiske spørsmål man kan stille rundt kunstig intelligens. Hvem skal stå ansvarlig dersom kunstig intelligens skader et menneske? Hva skjer med de som mister jobben når kunstig intelligens tar over? Hvordan kan man være trygg på at informasjon om meg ikke blir misbrukt? Etikk rundt kunstig intelligens er en viktig del av utviklingen og det blir derfor også forsket mye på. Så er kunstig intelligens noe å frykte? Både ja og nei. Ja fordi allmennheten ikke har nok kunnskap om kunstig intelligens ennå som skaper frykt, her er det viktig at myndighetene legger til rette for minst mulig skade for oss mennesker. Nei fordi kunstig intelligens kan bidra til å hjelpe oss mennesker på mange ulike områder og gjøre flere hverdagslige situasjoner enklere. Jeg tenker det er viktig å ha en sunn forståelse av hva som kan være skadelig og hva som faktisk er til nytte og finne den balansen.

Kilder:

Deloitte. Sist oppdatert: 2019. «Tre ting du må vite om kunstig intelligens» Hentet 11.01.20:
https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/tre-ting-vite-kunstig-intelligens-ai.html

Noroff. Sist oppdatert: 26.06.2018. «5 eksempler på kunstig intelligens du møter i hverdagen». Hentet 11.01.20:
https://blogg.noroff.no/aktuelt/data-tech/5-eksempler-pa-kunstig-intelligens-du-moter-i-hverdagen/

Det Store Norske Leksikon. Sist oppdatert: 08.01.2020 «Kunstig intelligens». Hentet 11.01.20:
https://snl.no/kunstig_intelligens